Ny matrikkelforskrift

Innspill til høring

Se opptak fra høringsmøte 25. oktober.

Forslag til ny matrikkelforskrift kom på høring 1. august. Vi har engasjert oss om dette i flere år, med kurs, arbeidsmøter, debatter og høringsuttalelser. Nå er prosessen endelig i ferd med å lande.

Tekna Samfunnsutviklerne inviterte medlemmer og andre innen faget til dette høringsmøtet som tok for seg de foreslåtte endringene i matrikkelforskriftenen.

Se innlegg og andre opptak fra arrangementene til Tekna Samfunnsutviklerne.

7 svar til “Ny matrikkelforskrift”

  1. Har Departementet vurdert hvem skal være mottaker av faktura for gebyret for autorisasjon? Landmåler som skal autoriseres eller kommune som har ansatt landmåler som skal autoriseres, ev. andre?

  2. Kjenner Departementet om Kartverket har trukket tilbake godkjenning av matrikkelfører i tilfelle hvor godkjent person behandlet matrikkelen i strid med regler i eller med hjemmel i matrikkellova, jf. MF§ 5 2. ledd? Matrikkelen har snart eksistert i 10 år og spørsmål stilles for å vite om Kartverket har etablert system for å avdekke matrikkelførere som ikke jobber iht. gjeldende regler.

  3. Vedrørende kapittel 3.1 Oppretting og endring av festegrunn, jf. §30 (2) (b);

    Departementet legger nå opp til en mindre streng holdning til hva som skal regnes som feste i matrikkellovens forstand. Departementet foreslår blant annet at feste av ubebygd grunn (,,,),skal være unntatt fra matrikuleringsplikten, jf. §30 (2) (b),

    Det er ønskelig at departementet utdyper nærmere hva som defineres som «bygg» og «ubebygd grunn».

    På kartverkets nettside er en rekke forhold som kan medføre matrikuleringsplikt listet opp. Vil tiltak/forhold som tennisbane, fortallbane, ballbinge utløse matrikuleringsplikt etter forskriftsendringen? Bør også andre konkrete tiltak som ikke vil utløse matrikuleringsplikt angis i forskrift?

    1. Hei Arvid!

      Takk for spørsmål, det vil bli stilt til foredragsholder under den åpne debatten på slutten av sendingen

      vh.
      Streamteam
      Tekna

  4. I høringsnotatet begrep «kontorforretning» er brukt 18 ganger.
    Begrep «kontorforretning» burde ikke brukes når oppmålingsforretning uten oppmøte i marka omtales. Begrep «kontorforretning» stammer fra delingslovens tid, når midlertidig forretning ble flittig brukt i kommunene. Disse kontorforretninger i delingslov tid skapte mye restanser i kommunene. Midlertidig forretninger var vanligvis ikke varslet om til aktuelle parter. Det ble utstedt et dokument som ble tinglyst istedenfor målebrev. Mens i dag for oppmålingsforretning uten oppmøte i marka gjelder samme reglene som for oppmålingsforretning med oppmøte i marka (undersøkelse, varsling, protokoll m.m.).
    Hva mener seminar deltakere om bruken av begrep «kontorforretning»?

    1. Hei Kristina!

      Takk for spørsmål, det vil bli stilt foredragsholder på slutten av deres presentasjon.

      vh
      StreamTeam
      Tekna

      1. Rettelse, det blir en felles debatt helt på slutten hvor det blir åpnet for spørsmål.
        StreamTeam, Tekna

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *