Samfunnsutvikling – Et faglig puslespill

Samfunnsutvikling – Et faglig puslespill

Utvikling av samfunnet vårt har til alle tider vært viktig, men fokus har variert. Det er mange brikker som skal falle på plass for å få en god samfunnsutvikling. Alt fra overordnede føringer til valgene vi tar i hverdagen vår, både som privatpersoner og som fagfolk. I dette innlegget ønsker vi å sette søkelyset på noen av temaene som er viktige for samfunnsutviklere og som vil bli belyst på Samfunnsutviklingsdagen 2017, 25.april. (se opptak nedenfor)

Arealplanen til kommunene er ett av virkemidlene som skal styre utviklingen og hva vi kan gjennomføre av tiltak. Planprosessene har vært anklaget for å ta for lang tid, og løsningen har for mange vært mindre endringer av planen og dispensasjoner. Tilpasninger som ikke nødvendigvis tar innover seg at de er en del av et større bilde. Noen vil si det at det har vært greit siden Norge er et land med forholdsvis god plass i forhold til innbyggertall, men de topografiske forholdene gir oss også utfordringer. Vi må bygge høyere og tettere for å tilpasse oss veksten i befolkningen. Det stilles krav om en grønnere livsstil og utbygging rundt kollektivknutepunkter. Det grønne skifte legger føringer, gir utfordringer og muligheter. Samtidig skal vi opprettholde livskvalitet, mangfold, et levende landbruk, levende bygder, og arbeidsplasser, for å nevne noe.

Samfunnsutvikling krever også etisk refleksjon. For mange kan dette fremstå som et høytsvevende tema og noe filosofer har enerett på. Men slik er det ikke. Etisk refleksjon er nødvendig fra de små hverdagslige gjøremål til de store samfunnsspørsmålene. For noen år siden ble Samfunnsutviklerne utfordret til å komme med mulige dilemmaer som vi møter i arbeidssituasjonen. Dette ble publisert i Teknisk Ukeblad og finnes på nett. Tema krever fornyet fokus og gjennom en åpen debatt kan det gjøre oss rustet til å møte utfordringene.
landmåleFordeling av land, rettigheter og goder er et viktig tema. En utfordring er «land grabbing». Foregår dette også i Norge? Avtaler om overføringer av areal mellom parter som har ulikt styrkeforhold kan minne om land grabbing. Er landmålerne og domstolsapparatet nok oppmerksom på dette? Våre faglige beslutninger må tåle etisk refleksjon. De må tåle at vi stiller spørsmål ved om det er lovlig, er det rettferdig for de berørte, har det uheldige konsekvenser for individer, miljø eller samfunn? Og til sist tåler det offentlig oppmerksomhet?

Vi er alle en del av utviklingen av samfunnet vårt. De valgene vi tar i dag har en betydning for morgendagen. Samfunnsutviklerne ønsker å bidra med faglig funderte brikker i dette puslespillet.
Noen av dem fikk vi presentert på Samfunnsutviklingsdagen 2017:

Samfunnsutviklingsdagen 2017

Arve Leiknes ønsket velkommen:

Kan Konseptvalgutredninger integreres med plan etter plan- og bygningsloven?

Martin Lund Iversen, NMBU:

Den Nye Landmåleren

Leiv Bjarte Mjøs, HVL

Nasjonal høydemodell

Håkon Dåsnes, Kartverket

Etisk time

Ingebjørg Gravlien, Tekna Etisk råd

Spilleksperiment

Anders Eika, stipendiat NMBU

Hvordan kommer samfunnsutvikling til uttrykk i europeiske byer?

Marius Grønning, NMBU

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

5 kommentarer til Samfunnsutvikling – Et faglig puslespill

  1. Leikny Gammelmo sier:

    Takk til Leiv Bjarte Mjøs for å sette søkelyset på landmåleren og den viktige jobben som de utfører. Et av eksemplene på dagens utfordringer er avvik mellom hvor nye grenser er tegnet inn i planen og hvordan dette blir i virkeligheten når koordinater plukkes direkte fra plan og settes ut. Hvordan kan vi løse denne utfordringen? Er det landmåleren som må ha «verktøy» til å løse dette eller bør bestemmelsene i planen åpne for større avvik enn begrensningene i reglene for grensejustering eller bør vi ikke ha nye eiendomsgrenser i planen?

  2. Arve Leiknes sier:

    Takker Martin Lund Iversen fra NMBU for et interessant foredrag. Jeg har noen spørsmål til innlegget.
    1. Hvordan ser du på forholdet til demokratiet i arbeidet med Konseptvalgutredninger? Særlig lokaldemokratiet og innbyggernes mulighet for påvirkning
    2. Er KVU-arbeidet lagt til Samferdselsdeptartementet eller KMD?
    3. Vil en integrasjon mellom KVU og arbeid etter PBL bidra til mer demokratiske prosesser?

    • Martin Lund-Iversen sier:

      1. Konseptet vedtas av regjerningen, og den har demokratisk legitimitet. Hvorvidt kommunalt og regional nivå er bedre, demokratisk sett, for arealdisponeringsvedtak, blir en egen diskusjon. Plan- og bygningslovens (pbl) hovedregel om at planmyndigheten ligger på kommunalt og regionalt nivå impliserer en slik tanke. Min viktigste innvending, sett fra demokratihensyn, handler om KVU-prosessene. En integrert behandling av lokaliseringsspørsmålet med plan etter pbl ville sikre formater på deltakelse, maktspredning og saksopplysning som ville styrke behandlingen av lokalisering vesentlig som demokratisk prosess.
      2. Det departementet som eier saken innstiller til konseptvedtak i regjerningen. Kanskje mer interessant er det hvilke departementer som har sørget for dagens ordning mellom KVU og plan/pbl. Her har KMD (som forvalter plandelen av pbl) ikke klart å spille noen rolle i retning av å bidra til integrasjon – men integrasjon er nok deres primære standpunkt (spekulasjon). Jeg tror også at Finansdepartementet (som ansvarlig for kravet om KVU/KS) er naivt uskyldige. Selv om min artikkel viser til uttalelser derfra som kan tolkes som støtte for dagens ordning og statlig «stålkontroll», vil jeg spekulere i at de har gjort det uten førstehåndskjennskap til hvordan slik kontroll kan utøves gjennom pbl. Det er infrastrukturdepartementene som kjenner dette, og som burde kunne overbevise Finansdepartementet. Mitt funn er (se egen foil i foredraget) at disse har valgt å bruke KVU ordningen som en hensiktsmessig måte å sikre sin kontroll over lokaliseringen av de aktuelle tiltakene.
      3. Klart ja. Se svaret under pkt 1.
      Martin Lund-Iversen

  3. Tore Bø sier:

    Igjen kommerladmålernes uklare skille mellom «tomten» og «eiendom»frem. Poenget er at en eiendom er langt mer enn tomten. I notatet er begrepet «land grabbing» drøftet som om dette er et 2D-problem.

    I enkle sotuasjoner, hvor striden står mellom landbrukere, er denne forenklede problemstillingen god nok. Men i den ny verden, med høyere og tettere og ved tafikknutepunkt, treffer den riktig dårlig. Her må man opp i 3D og snakke om «property grabbing» som en faglig utfordring. For også her har vi sterke og svake parter, og konfliktene kan bli langt mer fasettert.

    • Leikny Gammelmo sier:

      Etisk refleksjon kan for mange av oss være en nyttig øvelse og det kan være lærerikt å gjøre det sammen med andre. Det er ikke lagt begrensinger på om «land grabbing» foregår i by eller på landet, eller i hvilken dimensjon. Det er heller ikke ment at debatten kun skal begrenses til det. Vi håper blogg innlegget kan være et utgangspunkt og at deltagere i debatten vil bidra med konstruktive innspill og gjerne egne erfaringer. På denne måten kan vi utvikle faget vårt.

Kommenter