Norsk romfartshistorie og satellitter

Norsk romvirksomhet

Norge har lenge vært en romfartsnasjon. Romfart ligger under Nærings- og handelsdepartementet. Det gjør også Norsk Romsenter, som har som mål at «Norge i 2015 skal være det land i verden som har størst nytte av rommet». Norsk Romsenter mener vi har bedre muligheter til å utnytte rommet enn andre nasjoner fordi vi ligger så langt nord og siden satellittene som samler inn mest nøyaktig informasjon om jorden går i bane nær polene.

Tidligere leder av Norsk Romsenter (1997-2006), informatikeren og kybernetikeren Rolf Skår kom til Teknisk Museum 06.mars 2012 og fortalte om vår romfartshistorie. Han kunne blant annet fortelle at romvirksomheten er en større økonomi i Norge enn norsk skogindustri.

Romvirksomheten kan deles inn i jordobservasjon, satellittnavigasjon og satellittkommunikasjon.

Satelittkommunikasjon: Telenor og kringkastingssatellitter
På den kommersielle siden har Telenor vært aktive på satellittsiden og begynte med satellittkommunikasjon til oljeplattformene og svalbard i 1976. Senere kjøpte og driftet Telenor flere geostasjonære satelitter for kringkasting. Den første, omdøpt til Thor 1 (fra før: Marcopolo 2) ble kjøpt brukt i 1992 av Hughes Space and Communication. Den ble flyttet til Telenors posisjon 1 grad vest og kontrollen ble tatt over av en norsk jordstasjon. Etter denne vellykkede manøveren spesifiserte Telenor og kjøpte inn flere satellitter selv, Thor 2 til Thor 6. Alle til samme posisjon og primært for kringkasting.

Skrap i bane rundt jorden

Skrap i bane rundt jorden. Fra wwww.astronomylog.co.uk/2008/04/21/space-junk-in-earths-orbit

Geostasjonære satellitter, levetid og satellittkirkegårder
Geostasjonære satellitter ligger over ekvator og i en «fast» høyde i forhold til jorden. Det er bare en gitt høyde (ca 36 000 km over bakken) som kan være geostasjonær. Fra jorden oppleves satellittene her som at de ligger på samme sted bestandig (derav navnet geostasjonær), og det er derfor vi kan peke på dem med parabolantennene våre og motta fjernsyn og annet. I alle andre sirkulære baner går satellitter raskere eller saktere enn jordens omdreining, og oppleves dermed som at de beveger seg i forhold til jorden.
I tillegg til de sirkulære banene, finnes det et uendelig antall satellittbaner som er elliptiske.

Satellitter spesifiseres for en gitt levetid. Brennstoff er en kritisk parameter, da dette gir økt vekt og dermed kortere levetid, samtidig som brennstoffet sørger for levetiden. De lages slik at de, som det siste de gjør ved endt levetid, skal ha nok brennstoff til å forflytte seg selv ut av banen til en satelittkirkegårds-bane. Dette er viktig, siden de ellers vil ligge igjen i sine bestanddeler i den geostasjonære banen som søppel. Denne søppelen er svært skadelig når den kolliderer med andre satellitter, særlig er solcelle-panelene utsatt for skader, som igjen kan gi kortere levetid hos satellittene. Selv små malingsflak kan gi skader.
I følge Wikipedia/wiki/Graveyard_orbit er det bare en tredjedel av satellittene som klarer å utføre denne siste øvelsen. Derfor er det mengder med søppel som går i bane rundt jorda.

Norsk overvåkningssatellitt
Norges første skattebetalte, ikke-kommersielle satellitt, AISSat 1, ble skutt opp fra India i 2010. Se AISSAT 1 i sin bane der den sporer skipstrafikk, overvåker oljeutslipp, miljøkriminalitet og tjufiske langs kysten vår.

Observasjonssatellitt

Observasjonssatellitt

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Kommenter