Hvem skal måle tomta di?

Hvem skal måle tomta di?

Debatter foregår overalt, hele tiden, i åpne fora, i lukkede rom. Noen tar vi del i, andre vet vi ikke engang at eksisterer. En debatt som burde engasjere adskillig flere enn den gjør er debatten om «fritt landmålervalg». Dette er blitt en debatt om hvem som skal merke og måle grensene for eiendommen din. I Norge er det helt normalt å investere «alt» i kjøp av for eksempel en bolig. Du går på visning, sjekker at springen virker, taket ser ok ut, ingen lekkasjer eller tegn fukt. Utearealet ser du også på, men er nok mest opptatt av om uteplassen har morgensol eller kveldssol, om det er plass til å parkere nødvendig antall biler i innkjørselen. Om det står små sølvfargede bolter med runde hoder i alle knekkpunkter og hjørner av eiendommen er det nok et fåtall som ser etter. Disse små, litt unnselige merkene er det som avgrenser eiendommen. Det kan stå et gjerde mellom dem eller en hekk, men det må ikke være synlige skiller og skillene må heller ikke være satt i grensa.

I dag er det kommunen som i utgangspunktet utfører oppmåling av eiendom. Det er en landmåler fra kommunen som kommer ut når du ønsker å få gått opp eksisterende grenser, merket på nytt, gjort noen mindre endringer, en liten justering du og naboen er enige om. Det er kommunens landmåler som kommer ut når den nye eiendommen skal fastsettes, merkes og måles. Noen kommuner har avtaler med private firmaer som gjør dette på kommunens vegne. Men ansvaret ligger hos kommunen. Landmålerne kan være kompetente, løsningsorienterte og med faglig relevant utdanning. Men det er ikke et krav i dagens lovverk til bestemte kvalifikasjoner. Burde vi ikke ønske at landmåleren skal være kompetent? Burde ikke krav til kompetanse øke yrkesstolthet? Og burde ikke folk flest bry seg, i hvert fall litt, om hvem det er som hjelper dem til å fastsette det de legger sparepengene sine i?

Gjennom flere debatter, uttalelser og gjennom Tekna sitt høringsinnspill (pdf) til forslag om endringer i matrikkelloven har Tekna Samfunnsutviklerne bidratt til å sette fokus på kvalitet og kompetanse i denne debatten. Hvis det nå skal gjennomføres lovendringer så må vi sikre at det blir til noe som er bedre. En annen del av debatten er kanskje viktigere, hvilken matrikkel vil vi ha? Hva vil vi at den skal kunne brukes til? Og hva skal den inneholde? Men dette er ikke et fremtredende tema i høringsnotatet som kom i fjor sommer. Det politiske valget er privat eller kommunalt. Skal vi åpne for fri flyt av oppmålingstjenester?

Høringsnotatet og forslaget om å åpne for privatisering av oppmåling av eiendommer har fått over 200 høringsinnspill. Mange mener dette er feil vei å gå. Privatisering vil ikke løse dagens utfordringer. Menon har utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse (pdf) der de sier at det vil være mer samfunnsøkonomisk med privatisering, men de mangler gode data på flere områder av saken. Videre kommer det frem av rapporten at det er forbrukerne, deg og meg, som må betale. I dag er det faste priser som gjør at en oppmåling på fjellet med lang reisevei ikke skal koste mer enn en tilsvarende oppmåling i tettbygde strøk med kort reise, innenfor samme kommune. Etter foreslåtte pris dannelse vil eiendommen på fjellet kunne bli dyrere enn den er i dag. I kommuner som i dag i praksis subsidierer oppmåling av eiendommer vil kanskje all oppmåling av eiendom bli dyrere. Effekten av privatisering kan tas ut i kortere ventetid og at firmaet kan bistå i en større del av prosessen. Dette sammen med at vi får mulighet til å stille krav til kompetanse kan gi bedre tjenester. Dessverre mangler både høringsnotatet og rapporten fra Menon noen utredning om muligheter for å stille krav til kvalitet og kompetanse innenfor dagens ordning. Hvorfor kan ikke kommunen fortsatt ha ansvaret og muligheten for å sette arbeidet ut til private firmaer med et krav til kompetanse for både kommunale og private? Hvorfor skal en slik stor omveltning det er å gå fra kommunalt ansvar til et fritt marked skje gjennom en rask og liten lovendring?

Leiky Gammelmo, fagsjef i Tekna Samfunnsutviklerne

Fortsett gjerne diskusjonen i kommentarfeltet nedenfor
– og meld deg på Matrikkeldagene 2017.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

5 kommentarer til Hvem skal måle tomta di?

  1. Arve Leiknes sier:

    Det er interessant at diskusjonen vekker interesse i fagmiljøet og i alle fall hos en av veteranene.

    Jeg mener at det er leit at dette igjen har blitt en debatt om hvem som skal måle opp eiendommen, det vil si om det skal være kommunal eller privat oppmåling. Tekna Samfunnsutviklerne har hele tiden hatt som utgangspunkt at kompetansekrav/autorisasjon er nødvendig for å utføre arbeidet med tilfredsstillende kvalitet. Tydelige kompetansekrav er normalt i land vi liker å sammenligne oss med.

    Jeg mener også at bruk av begrep på de som gjennomfører oppmålingsforretninger er viktig. I loven er Landmåler brukt. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor politikere, fagfolk i departement og ellers i fagmiljøet bruker andre begrep som eiendomslandmålere, eiendomsoppmålere osv. Skal vi bygge opp en merkevare så må i alle fall fagmiljøet samle seg om et begrep. Jeg mener Landmåler som brukt i matrikkelloven er dekkende og i samsvar med internasjonal praksis.

    De politiske diskusjonene er interessante å følge med på. Etter mitt syn går disse diskusjonene på to forhold:

    1.Sentralisering – overføring av matrikkelføring fra kommuner til Kartverket

    2.Privatisering – åpning for at grunneiere kan velge mellom privat eller kommunal landmåler

    Det kan argumenteres faglig for begge sider av disse spørsmålene, men beslutningen tas til slutt av politikerne antagelig basert på faglige råd. Menons Samfunnsøkonomiske analyse er innspill i diskusjonen, alle høringsinnspill er andre mer eller mindre faglig begrunnede råd. Det kan være verdt å merke seg at mange av høringsinnspillene bygget opp rundt noe som kan se ut som en felles mal. Det er også verdt å merke seg at enkelte kommuner velger å trekke noen av innspillene fordi de ikke er behandlet av de som har anledning til å sende inn innspill på vegne av kommunen.

    For prisutvikling ved innføring av Fritt Landmålervalg er det vanskelig å spå. Det som i alle fall i dag er et faktum er at kommuner i distriktet leier inn Landmåler fra private firma. Det er ingenting som tyder på at det er dyrere for grunneiere å få utført oppmålingsforretninger der det leies inn landmålere. Det kan selvfølgelig tenkes at kommunene velger å holde kostnadene lave for å sikre aktivitet. Det er ikke sånn at det nødvendigvis er dyrere å bruke en rørlegger i Finnmark enn i Oslo. Det er heller ikke sikkert at det vil være det for en landmåler.

    Det er ikke mulig å si om kompetansenivået til innleide landmålere er annerledes enn kommunalt ansatte. Det finnes ingen oversikt over verken utdanning eller praksis for Landmålere. Når det diskuteres innføring av kompetanse og autorisasjon, er det etter mitt syn i alle fall et behov for å kartlegge dagens situasjon. Om det er sånn at kompetansen er tilfredsstillende basert på utdanning og lang erfaring, så er argumentasjonen for å innføre kompetansekrav tynn. Om det er sånn at utdanningen og praktiseringen er varierende, så må det iverksettes tiltak for å sikre kvalitet på høyt nivå. Ut fra mitt kjennskap til bransjen etter å ha kurset opp mot 500 personer i matrikkelfaglige problemstillinger, så er det behov for kompetansekrav. Hvilket nivå kompetansen i dag er på og hva som er hensiktsmessig i framtiden bør være interessant som et forskningstema.

    Etter mitt syn vil kompetansekrav og autorisasjon styrke hele fagmiljøet. Sentralisering og Privatisering er heldigvis spørsmål som politikerne skal avgjøre.

  2. Tore Bø sier:

    Men hva skal vi som tror vi er fagfolk gjøre mens vi venter på en løsning som på en helt annen måte enn dagens løsning er i stand til å levere mer trygghet og tiilit til borgerne, og som erkjenner at «en gang/ett sted» og «riktig første gamg» er gode leveregler for å oppfylle et effektivitetsktav?

    Poenget er at her må vi greie å ha to tanker i hodet samtidig:

    1. Vi må utvikle et bedre system enn det vi har i dag – og etablere en hær som krever at det blir gjennomført
    2. Vi må løse oppgaven innenfor dagens regelverk så godt som det lar seg gjøre

    Et viktig poeng for å realisere nr 1 er at det settes av nok intellektuell kapasitet til å gjøre utrednings- og onnsalgsarbeidet. Poenget ved å arbeide raskt og riktig her, er at erfaringene som utredningsarbeidet skaper, vil være en bidragsyder til å realisere nr 2.

    Et sentralt spørsmål er om kapasiteten finnes innenfor det vi i dag kallet «faget». Jeg tror ikke det. Løsningen må være å hente inn kapasitet fra – helst bli assimilert av – miljøet som utviklet og nå drifter og vedlikeholder systemet innenfor plan- og bygningslovens område. Det er i langt større grad fornuftsbasert, det er større og det håndterer de store verdiene på saksområdet. Da vil det kunne bli både synergi og stordriftsfordeler å hente ut.

    Merk at jeg setter faget i gåseøyne. Dette gjør jeg fordi det som internt i miljøet kalles faget, neppe fortjener betegnelsen. En dansk fagmann(!) jeg kjennet, som er cand real, sa en gang bryskt til meg: Husk at landinspektørfaget ikke er vitenskap, det er et håndverk. Det var sant for tyve år siden; det er enda mer sant i dag.

  3. Tore Bø sier:

    I to bidrag har jeg vandret rundt grøten – uten å svare på spørsmålet. Grunnen er at det er «galt», da i betydning: Det er stilt uten at premissene er klarlagt: Det er ikke svart på hvorfor denne tjenesten skal tilbys. Og vet man ikke hvorfor, er det umulig å si hva som skal gjøres, hvem som skal levere den og hvilken kompetanse og hjelpemidler som bør finnes. Mine korte svar på dem er:

    Hvorfor: Tjenesten bør finnes for å sikre tryggheten og tiliten i samfunnet, for eiere, långivere og kjøpere av fast eiendom

    Hva: Tjenesten skal levere et pålitelig bilde av alle definerte faste eiendommer, alle eiere av faste eiendommer og eierskapet som knytter objekt og subjekt sammen. Tjenesten må produseres på en kostnadseffektiv måte. (Nøkkelordene er «én gang/ett sted » og «riktig første gang».) Merk at » «eiendom» er et begrep som ikke har et godt feste i dagens lovgivning; innholdet i det dekkes langt bedre av deler av innholdet i salgsprospektene som meglere lager ved salg.

    Hvem: Én gang/ett sted og riktig første gang peker ut byggherre/ansvarlig så langt det gjelder registrering av nye objekt og subjekt – og eier så langt det gjelder oppretting av feil i beskrivelsen an eksisterende objekt og subjekt.

    Når det gjelder føringen av registrene, er hovedoppgaven dokumentkontroll, når det gjelder dataene, ligger det vel til rette for utstrakt maskinkontroll.

    Teknikk og kompetanse: Fagfolk må utdannes for å fylle de to rollene på en kvalifisert måte samt bidra til at rammene rundt den gode prosess finnes.

  4. Tore Bø sier:

    For en gammel mann, som lenge har kjempet en tilnærmet ensom kamp gjennom et par tiår, peker temaene på FIG muligens i riktig retning. Min gamle kjepphester er:

    1. Dagens matrikkel må erstattes av et eiendomsregister som gir et pålitelig (nok) bilde av eiendommen, dvs av alle verdibærende element i den.
    2. For å være godt nok må bildet være et reelt 3D.
    3. Bare geografiske koordinater kan gi dette bildet. Euref 89 utm og ntm må ut
    4. BIM må være standardmetodikken for å skape de gode bildene. SOSI må ut, og biblioteket i BIM må om nødvendig suppleres
    5. Det er eier som eier eiendomsdataene. Han må sørge for å velge gode (fagkyndige) hjelpere til å produsere dem. Hvem dette er, er av mindre betydning, for det offentlige ingen!
    6. Det vil være eiers ansvar å rapportere inn endringer, enten når de skjer eller periodisk. Det samme gjelder avdekkede feil eller mangler i registrete data
    7. Eiendomsregisteret er en tjeneste det offentlige tilbyr for å sikre trygghet og tillit i samfunnet, og tjenesten må produseres på en effektiv måte
    8. Grunnboken må moderniseres, fra å være en «rotekasse» til å bli et fullverdig eierregister, et register som gir er pålitelig bilde av eieren som eier.
    9. Sammenstilling av eiendoms- og eierregisteret vil synliggjøre eierskap
    10. Utdanningsinstitusjonene må gjennom en storrengjøring. Fornuft må inn til erstatning for gamle, ikke fornuftsbaserte læresetniger

  5. Tore Bø sier:

    Nå er du muligenspå sporet Lekny: Vi må begynne med å spørre hvilken matrikkel vi skal ha. Det som er åpenbart, er at dagens atrikkel ikken gang vet hva en eiendom er, langt mindre greier å gi et pålitelig og forståelig bilde av den for brukerne. Tomten er her bare ett element i det samlede bildet av eiendommen, bygningene er et annet, rettigheter et tredje, plikter et fjerde.

    At der bør stlles krav til dem som skal rapportere inn endringer, synes rimelig. Og innrapportering bør skje når det skjer endringer i ett av de verdibærende elementene som er pekt ut som vesentlige for det samlede bilde. Et vesentlig poeng er således å gjøre det attraktivt å ha er dekkende bilde i dette objektregisteret.

    Dersom vi i tillegg hadde fått modernisert grunnboken til å bli et pålitelig eierregister, ville mye ha vært oppnådd. Da ville eierskapet, felasjonen mellom eier og eiendom, komme frem. Og det er vi ønsker, i alle fall eier og kjøper, men også naboer etc

Kommenter