Dårligere planer?

Dårligere planer?

Vil endringer i kart- og planforskriften føre til dårligere planer?

Grunnlaget for en plan kan være sammensatt. En ting som alle planer har til felles er at de tegner ut et ønske om en bestemt endring i våre omgivelser. Når vi skal gjøre en endring må vi først vite hva vi har og hva vi ønsker oss. Deretter kan vi finne den beste veien å gå for å komme oss fra nåsituasjon til fremtidens mål. Et av datagrunnlagene som benyttes i planer er eiendomsgrenser. Planleggere kan sies å være grenseløse. Endringene skal ikke preges eller låses på grunn av eiendomsgrenser. Men, eiendomsgrenser utgjør allikevel en viktig informasjonskilde. Ofte benyttes de for å avgrense planområde. Hvis grensen i kartgrunnlaget er en meter eller to feil, kan dette bety at en hel rekke med nye boligtomter i planens ytterkant ikke kan realiseres uten endringer. I verste fall må det til en planendring eller ekspropriasjon fra en nabo som ikke ønsket å være en del av utbyggingsområde.

I høringsnotatet som nå foreligger fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet (PDF) heter det, med henvisning til forskriften § 5, at «bestemmelser som kan gi føringer for detaljering av kartgrunnlaget er fjernet, da dette ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven og derfor ikke kan kreves». Videre forslår de å oppheve § 8 annet ledd som i dag gir kommunen mulighet til å fastsette generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel om «at det for bestemte geografiske områder i kommunen med særlig høy grad av utnytting eller mulighet for høyt konfliktnivå, kan kreve utarbeidet geodata etter en strengere nøyaktighets- og detaljeringsklasse». Bakgrunnen er at denne bestemmelsen, etter departementets syn, heller ikke har hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008.

Kommunens mulighet til å kreve grunndata vil ikke være bestemt direkte i forskriften, men ligger implisitt i § 5 andre punktum. Hvor det fremgår at kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven, og andre offentlige og private formål. Departementet mener at dette ikke betyr noen «utvidelse av kommunens plikt til å fremskaffe kart til private formål. Er kartgrunnlaget utilstrekkelig for å ta stilling til planforslag og søknader etter plan- og bygningsloven, kan kommunen pålegge den som står bak forslaget eller søknaden å fremskaffe nødvendig data». Hva som er utilstrekkelig står det ikke mer om. For en kommune som sårt ønsker et utbyggingsområde kan det være vanskelig å pålegge planlegger og utbygger merkostnader fordi det er behov for å avholde oppmålingsforretninger og gjennomføre rettinger i matrikkelen. Det finnes en mulighet for at det er en grunn til at grensene ikke er klarlagt, en gammel konflikt kan blusse opp. Det kan også lett skyldes på kommunen og at de selv bør ta regningen for å ha en mangelfull matrikkel.

Kan vi heller endre plan- og bygningsloven slik at det er hjemmel til å kreve et godt grunnlag? Det vil være mer krevende. Det vil ta mer tid. Det vil også være en utfordring i forhold til det systemet vi har i Norge og det kan utfordre avtalefriheten. Samtidig kan en grundigere gjennomgang og endring føre til at vi får planer som er enklere å gjennomføre, mer forutsigbare. Det er det kanskje verdt å kjempe for?

Leiky Gammelmo, fagsjef i Tekna Samfunnsutviklerne

Se opptak og innlegg fra Tekna Samfunnsutviklerne eller se hvilke andre faglige nettverk og arrangementer Tekna tilbyr innen infrastruktur og samferdsel.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Kommenter